spacerMeny spacer
spacer

Nytt frå Telemark Bondelag

  • Konsesjonsloven skal sørge for at samfunnets langsiktige behov blir ivaretatt, og tar hensyn til det beste for miljø, bosetting, allmenne naturverninteresser, utbygging og framtidige generasjoners behov. Vern av jordbruksarealene ivaretas gjennom jordloven.
  • Felles for norske landbruksprodukter er at de er produsert med liten bruk av plantevernmidler og liten bruk av medisiner i husdyrholdet. Norge ligger helt i verdenstoppen når det gjelder lavt forbruk av antibiotika til husdyr. Det gjør at det er trygt å spise norsk mat.
  • Hønsehirse er i rask spredning og finnes nå mange steder i Sør-Norge, deriblant Telemark. Den er vanskelig å bekjempe, men det finnes viktige tiltak som må settes i gang på rett tid. Telemark Bondelag og Fylkesmannen i Vestfold og Telemark inviterer til informasjonsmøte om hønsehirse.

Nytt frå Fylkesmannen

Klarte ikke hente xml dokumentet! Sjekk at url til feed er korrekt.

Nytt frå Landbruksdirektoratet

  • Frå måndag 15. april er det full toll på import av storfekjøt. Dei siste vekene har nedsett toll bidratt til å få ferskt importert kjøt til den norske marknaden. Det er enda mogleg å importere på kvoter som ikkje er fullt utnytta.
  • Produksjonen av store runde tomater er i gang igjen etter vinteren, og mengdene øker fremover.
  • Landbruksdirektoratet har tildelt nær 2,8 millioner kroner til prosjekter som skal fremme skogbrukets næringsvirksomhet på landsbasis. Midlene er nasjonale rentemidler fra skogfondet.

Nytt frå landbruks- og Matdepartementet

Klarte ikke hente xml dokumentet! Sjekk at url til feed er korrekt.
   

Grevling i hagen?!?

Grevling (Wikipedia.org) - Klikk for stort bilde Våren er grevlingtid. Det er mange som ringer landbrukskontoret for å få råd om grevling i hagen. Under kan du lese om grevlingen og få gode tips og råd.

Jeg har plutselig fått grevling i hagen!
Noen ganger kan grevlingen sovne i en tilfeldig garasje. Oftest vil redde grevlinger legge seg i et hjørne med forbeina over snuten. La garasjedøren stå åpen så går den ut av seg selv.

Grevlingen sover en lett vintersøvn og tærer på fettreservene gjennom vinteren. Når våren kommer er de utsultete og magre, og på ivrig leting etter mat. Derfor roter grevlingen i jorda og lager snutehull i plenen – biller og meitemark er oftest det den finner. Denne atferden varer som regel bare noen få uker. Vi ber deg vise tålmodighet og toleranse i denne vanskelige tida. Grevlingens stier og duftspor fører raskt nye grevlinger til et ledig hundreårshi. Derfor er det en dårlig løsning å fjerne uønskete grevlinger fra slike hi fordi det som regel vil komme nye grevlinger til.

Både hovedhiet og andre sporadiske soveplasser skal undersøkes og rengjøres om våren og utover sommeren. Dette kan forklare plutselige grevlingbesøk i et område, og er også av midlertidig karakter.

Våren er parringstid for grevlingen. Spesielt hannene beveger seg over store avstander for å finne nye hunner å pare seg med. Det kan være årsak til at mange grevlinger blir overkjørt om våren.

Når bær og frukt er modne, kan grevlingen legge sin elsk på enkelte hager der de fråtser i nedfalt bær og frukt i en kort periode. Det er vanlig at grevlingen finner seg en soveplass i kort avstand fra matfatet. Når den ikke finner mer mat, forsvinner den.

Er grevlingen farlig?
Grevling har en meget godt utviklet luktesans. Den sniffer og slafser seg gjennom natten fullstendig i sin egen verden, og kan faktisk snuble i bena på folk hvis vinden ikke bringer menneskelukten mot dem. Som regel blir grevlingen vettskremt, kaster seg rundt og galopperer vekk. Hvis den reagerer med fresing, er det ofte bare en liten bevegelse fra deg som skal til for at grevlingen løper av gårde.

Gamle myter om at grevling “biter til det knaser” og koks i støvlene mot grevlingbitt, har sitt opphav alt før reformasjonen da man drev hijakt på grevling med spade og øks og uten skytevåpen. Myten har ingen rot i dagens virkelighet.

Kommer den uheldigvis ned i en kjeller eller inn i en garasje uten retrettmuligheter kan den virke truende hvis vi stenger flukten for den.  Ellers er ikke reelle angrep på mennesker dokumentert.

Grevlingen er sårbar – hvordan ta vare på våre grevlinger?
Grevling er avhengig av natur for å finne hiplass og mat. Tap av grønne leveområder, fortetting av villahager og veibygging med økt biltrafikk er med på å redusere grevlingens muligheter for å overleve. I tillegg har slike «bygrevlinger» lav reproduksjon.

Mange av ungene dør like etter fødsel fordi moren ikke har store nok fettreserver til dieperioden. Ungene (1-4) blir født i februar/mars og dier mens moren tærer på fettreservene. I bynære strøk er det langt mellom gode næringsområder og grevlingene blir ofte forstyrret av folk og hunder. Dette gjør at de ikke får bygget opp et tykt nok fettlag før vinteren.

I Europa har det vært en markant nedgang i grevlingbestanden, mens Norge og Sverige har hatt en økning de siste tiårene. Dette gjør at vi har et spesielt ansvar for å ta vare på grevlingen.

Hvor mange grevlinger som finnes i Midt-Telemark vet vi ikke, men det er grunn til å tro at alle aktuelle ynglehi, og alle territorier er «opptatt». Familiens territorier kan være ganske store. Dyrene kan fort bevege seg både en og to kilometer «hjemmefra» på sine nattevandringer.

Noen tips:

  • Hold hagen ryddig og fjern nedfallsfrukt.
  • Sørg for at grevlingen ikke har tilgang til fuglemat eller fuglebrett.
  • Grevlingen liker ikke sterke lukter som f.eks. salmiakk. Sett ut bokser med salmiakk i området som grevlingen hyppig bruker. Da flytter den kanskje til et annet område.
  • Grevlingen lar seg lett skremme ved å benytte en uvanlig lyd eller noe som rører seg. F.eks. små “plastvindmøller” for barn som kjøpes i leketøysbutikker kan stikkes ned i plenen og fungere som skremsel.
  • Du kan også forsøke å henge opp remser av aluminiumsfolie, eller gamle CDplater i trær og busker. Grevling har dårlig syn, men oppdager lett bevegelser, fremmede silhuetter og lyse ting som skiller seg ut i mørket.
  • Hvis grevlingen stadig velter søppeldunken din, kan du sikre den med en elastisk strikk eller montere på en lås.

Ønsker du ikke grevling som nabo under uthus eller garasje, kan du tette igjen hullet seint om natta når grevlingen er ute. Fordi de kan ha unger om sommeren bør slike tiltak vente til høsten. Strø sand i åpningen for å sjekke sporavtrykk og sett en helle foran. Grevlingen kan lett velte hella og da ser du om den bruker hiet eller ikke.

(Tekst av Vidar Holthe, utmarksrådgiver i Norges Skogeierforbund)

Ordinær jakttid er fra 21. august til 31.januar. Jegere med gyldig jegeravgift kan også bruke feller i jakttiden.

Viltloven åpner for at grevling kan avlives hvis den gjør vesentlig økonomisk skade på bl.a. hus, hage eller åker (denne må kunne dokumenteres). Eier plikter å gjøre tiltak for å avverge skade på forhånd.  Ta derfor kontakt med landbrukskontoret hvis du mener det er aktuelt. 

Se også brosjyra "GREVLING I HAGEN? Tips & råd"

   

Midt-Telemark Landbrukskontor

Kontaktinformasjon

Landbrukets hus
Brennavegen 30
3810 Gvarv
Telefon
: 35 95 77 70

Faks
: 35 95 77 79
Org.nr.
: 987 678 097
Kommunenr.
: 0822
Åpningstid
: 08.00 - 15.00

Snarveier

  • Utskriftsvennlig versjon SkilleTegn
  • Søk SkilleTegn
  • Tips en venn SkilleTegn
  • Legg til favoritter

Dagens bilete

Fotograf: Helge Høvik
tur-31
Helge Høvik
Levert av ACOS AS
Avdelingsleiar Tora S. Aarnes      Rådgjevar jordbruk Dag Gjermund Roheim
Login for redigering Login for redigering