spacerMeny spacer
spacer

Nytt frå Telemark Bondelag

  • November er vervemåned og i går arrangerte Telemark Bondelag vervedag på fylkeskontoret. Fylkesstyret stilte opp og ringte rundt til potensielle medlemmer. Målet var å bikke 1700 medlemmer.
  • I løpet av to dager har 45 personer fra 14 lokallag, samt gjester engasjert seg i mange temaer på ledermøte i Telemark Bondelag.
  • Telemarkinger og vestfoldinger kalles inn til årets faglige og sosiale høydepunkt, Landbrukshelga 26.-27. januar. Det er en arena for HELE landbruksfamilien med festmiddag, underholdning, relevante foredrag og kurs.

Nytt frå Fylkesmannen

  • <p>Mulighetsstudien <em>Urban dyrking på nedlagt industritopt - en mulighetsstudie om utvikling av grønn bydel på Klosterøya øst </em>er nå gjennomført og blir et viktig dokument i det videre arbeidet med transformasjonen av øya. Studien handler om hvordan urbant landbruk kan bidra til å utvikle et helhetlig konsept for bydelen, med vekt på bærekraft, inspirasjon, livskvalitet og trivsel.</p>
  • <p>...det er ingen skam å snu i en sak, retter fokuset mot ansvaret for å gjøre langsiktige vedtak.</p>
  • <p>ØKOUKA Telemark ble i 2018 gjennomført med 45 arrangementer i løpet av uke 39. Arrangementene var en god blanding av kurs for barn og voksne med ulike temaer, foredrag, hagevandringer, åpen økologisk gård, vinsmaking, matkurs og åpne gårdsbutikker og -landhandler samt markeder.</p>

Nytt frå Landbruksdirektoratet

  • Årets siste auksjon ble avholdt 13. desember og to kvoter ble auksjonert bort. Eplesaft og eplekonsentrat fra EU og eplekonsentrat fra EFTA for import i 2019.
  • 1800 tonn norske poteter forsvinn frå lagra dei siste vekene før jul. Også salet av kålrot, kål, rosenkål, gulrot og lauk går opp.
  • Flere «nær bonden»-møter kan øke norsk kornproduksjon. Et nylig avsluttet prosjekt med vekt på å formidle fagkunnskap har gitt både ny giv i bransjen og økt avling.

Nytt frå landbruks- og Matdepartementet

Klarte ikke hente xml dokumentet! Sjekk at url til feed er korrekt.
   
Fotograf: Halvor A.Midtbø
Spelt, Gunder Skiaker fotograf Halvor A.Midtbø
Debiomerke, nytt
Debiomerke, nytt

Erfaring ved dyrking av spelthvete

Gjennom et 3-årig prosjekt finansiert av Innovasjon Norge, har Buskerud Forsøksring fått omfattende erfaring med dyrking av høstspelthvete i økologisk drift. Totalt ble det høsten 2005 sådd og tegnet kontrakter på spelthvete hos FKØV på 2371 daa, hvorav ca halvparten er i Buskerud. Spelthvete er en relativt nøysom vekst, hvor viktigste suksessfaktor er en god etablering.

 

Her oppsummeres både erfaring og resultater fra forsøk de siste årene. Jeg gjør oppmerksom på at våre forsøk er i egen regi, det vil si at det kun er enkeltforsøk og resultatene er derfor ikke sikre. Forsøksresultatene sees derfor i stor grad i sammenheng med den erfaring vi har bygget oss opp gjennom prosjektet.

Publisert av Silja Valand. Ansvarlig Halvor A.Midtbø. Første gang publisert 19.10.2009

Såing og etablering

Spelthvete skal såes med skallet på. Dette er en gammel påstand som vi ikke har prøvd ut i forsøk, men erfaring viser at såing uten skall kan gå bra, men er ikke like sikkert som såing med skall. Skallet skaper jo problemer ved såing med vanlige såmaskiner, men er også kostbart å fjerne. Derfor er det beste å finne en god praktisk løsning for såing med skall. Når det gjelder det praktiske ved såing av spelthvete har vi sett at Tume-maskiner ofte fungerer bra, men mange ulike maskiner kan brukes. Enkelte sår 2 ganger for å få ut passende mengde. Sjekk sårørene ofte, de kan fort tettes til! Noen av våre medlemmer har også prøvd ut breisåing med sentrifugalspreder. Dette fungerte svært godt i ett tilfelle, der kornet ble harvet ned på 2 cm med en kompakt skålharv og ga en avling på over 300 kg avskallet vare. Breisåing uten bruk av slik harveutstyr har ofte gitt en dårlig etablering med tilhørende lav avling.

Det som ofte skjer ved såing er at labbene tetter seg og det er vanskelig å få ut mengder som er så store som anbefalt mengde har vært, 25-30 kg. Et forsøk fra sesongen 2005 viser at det kanskje ikke er nødvendig med slike store såmengder. Forsøket ga tilnærmet lik avling ved såmengder på 15, 20 og 25 kg/daa. En såmengde på 15 kg ga et noe lavere plantebestand på våren (81%), men plantene klarte å kompensere for dette ved å sette flere sideskudd, avlingen ble 467 kg/da inkl. skall (skallet utgjør som regel ca 30-35 % av avlingen). Såmengden på 25 kg ga en plantebestand på 92 % og avling på 477 kg/da. Dette forsøket ble sådd 23. september og etablerte seg raskt med passelig store, fine planter. Det ser ut til at spelt kan såes relativt seint på høsten, helt til slutten av september uten redusert avling. Det er da avgjørende at næringstilstanden i jorda er god, slik at plantene får etablert seg raskt og godt. Generelt kan man si at spelthvete bør gjødsles om høsten, med mindre man har en svært god forgrøde, som grønngjødsling for eksempel. All erfaring tilsier at godt etablerte planter gir god avling, selv om vinteren er hard. Når dette er sagt har vi også registrert at en del åkre som ble sådd svært sent og derfor bare stakk så vidt over jorda ved innvintring har gitt relativt pene avlingsresultater, men selvfølgelig ikke i den høyeste klassen.

 

Sorter

Det er for tiden 2 ulike sorter av spelthvete å få tak i, Oberkulmer Rotkorn (OR) og Ebner Rotkorn (ER), som er et utvalg av førstnevnte. De to sortene har begge gjort det bra i forsøk. I 2005 gjorde ER det noe bedre enn OR, mens andre forsøk viser det motsatte. Konvensjonelle forsøk gjort av Planteforsk (nå Bioforsk) for noen år siden viste at ER hadde ørlite grann dårlige overvintring enn OR, men dette har vi ikke sett i praksis, der det ser ut til at overvintringen er omtrent like god. ER er en del kortere i strået enn OR, men det ser ut til at de er ganske like med hensyn på treskeegenskaper. OR er nok også litt tidligere enn ER, ca 1 dag. Vi har ikke anbefalt den ene sorten over den andre, begge er gode sorter. Det finnes såkornproduksjon av begge sorter i Norge nå. Bakerne har heller ingen foretrukket sort foreløpig.

 

Tiltak i sesongen

Tromling av høstkorn har tradisjonelt vært et tiltak for å bedre buskingen. I 2005 hadde Buskerud forsøksring 2 forsøk hvor vårtromling ble prøvd ut i kombinasjon med gjødsling om høsten. Resultatene viste at tromling ga en tendens til både økt antall skudd og økt avling. Antall skudd økte med 11 % og avlingen økte med ca 5 %. Det tromlede arealet ble noe senere enn ikke-tromlet, og hadde en vannprosent som var ca 1 % høyere ved tresking, dvs tromling kan utsette modningen med ca 1 dag.

Ugrasharving er mest effektivt om man gjør det på høsten, men da er det vanskelig å få optimale forhold. Blindharving bør prioriteres, den tar en del av den plagsomme balderbråen. Dersom værforholdene om høsten er bra kan man også ta en ugrasharving på 3-4-bladstadiet, men da er det viktig at plantene har gode vekstforhold også i et par-tre uker fremover. Ellers vil plantene innvintre med mye begravde blader, noe som fører til dårlig overvintring. Får man ikke gjort ugrasharving om høsten er det beste ofte å droppe hele ugrasharvingen. Harving om våren i høstkorn vil bare stimulere til spiring av mer ugras, og vil bare i liten grad ta overvintret ugras, da det er blitt svært stort.

 

Gjødsling

Når det gjelder gjødsling synes det som om det er høstgjødsling som er den viktigste. Tradisjonelt er spelten ansett som en art som ikke responderer særlig på gjødsling. Dette er en sannhet med modifikasjoner. I forsøk har spelthveten respondert bra på vårgjødsling opp mot 8 kg N. Forsøk med bruk av pelletert kyllinggjødsel viser at det er god økonomi i å gjødsle opp til 6 kg N, utover dette nivået er avlingsøkningen så liten at lønnsomheten blir dårlig med innkjøpt gjødsel. Har man egen husdyrgjødsel kan man gå opp til 8 kg N. Likevel synes jeg vel at den dyrebare husdyrgjødsla bør brukes med omtanke, så 6 Kg N er ikke et dumt nivå å legge seg på. Det blir registrert noe legde i spelt, imidlertid blir legda sjelden helt flat, kun "halvflat".

Overgjødsling med 2 kg N ved skyting gir en økning av proteinprosent på ca 1 prosentpoeng, men dette er lite lønnsomt, da spelten har naturlig jevnt høy proteinprosent, som regel over 14 %, ca 2 % høyere enn vanlig økologisk mathvete. Falltallskravet på minst 200s er sjelden et problem med mindre været utsetter treskingen etter modning. Som regel ligger falltallet på 2-300 s. Dersom falltallet etter tresking ligger på like under 200 anbefaler vi å lagre kornet en stund før man tar en ny prøve. Falltallet stiger utover vinteren, og det er stor prisforskjell på mat- og fórspelt!

 

Tresking

For mange er det treskingen som er det store ankepunktet når man spør om de er interesserte i å dyrke spelthvete. Gjennom vårt prosjekt har vi fått flere erfaringer på dette området, og våre bønder er etter hvert blitt svært så kunnskapsrike spelttreskere! Av vitale mål kan jeg nevne:

- slageråpning foran: 15-20 mm

- slageråpning bak: 15 mm

- fremdriftshastighet 5-6 km/t

- pereferihastighet på slager: ca 700 r/min

- såld: max åpning!

- lufthastighet: som til hvete

Innstillingene vil likevel variere en del på ulike treskere. Enkelte har oppnådd godt resultat med en mindre avstand mellom slager og bru og tilhørende lavere pereferihastighet på slageren.

Ellers kan det være en fordel å kjøre slik at man får rotenden inn først på skjærebordet, dvs kamhaspel kjøres relativt lavt og litt saktere enn fremdriftshastigheten. Vær oppmerksom på at treskingen tar noe lengre tid enn til vanlig hvete! Spesielt der hvor man har legde i ulike retninger kan det ta lang tid med treskingen. Treskeresultatet bør bli slik at de fleste småaksene er skilt fra akset, men ikke tresket ut av skallet. Med hjelp av luft fjernes mesteparten av løse deler av småaksene, selvfølgelig uten å blåse korn ut av treskeren.

 

Avlingsnivå

Avlingsnivået av spelt kommer nok aldri til å bli svært høyt, men vi mener hel klart at vi i løpet av den 3-årige prosjektperioden har klart å øke avlingsnivået en hel del. Et realistisk avlingsnivå ligger på ca 250 kg avskallet vare. Likevel er variasjonene store, vi har registrert avlinger på opp mot 400 kg og tilsvarende mislykkede åkre. Det ser ut til at det er en god etablering som er den aller viktigste årsaken til høye avlinger. En god åker kan man også spandere en del tid og penger på, da betalingen er ganske bra. For sesongen 2009 er det økologiske spelttillegget hos FKØV på kr 5,80. Dette kommer i tillegg til vanlig mathvetepris. Din pris blir da ca 8 kr. Prisen kan nok variere noe hos andre kornmottakere. Dersom dyrkingen mislykkes og man får for lavt falltall avregnes avlingen som fórspelt hos FKØV. Det gir et pristillegg på 0,50 kr i tillegg til fórhvetepris og de andre vanlige tilleggene.

 

Gode tips ved dyrking av høstspelthvete:

  • Legg stor vekt på en god etablering, så ca 20 kg/daa
  • Høstgjødsle ved såing, ca 2-3 kg N, med mindre forgrøden er fet
  • Tromle åkeren om våren, men ikke for tidlig pga fare for jordpakking
  • Sett av god tid til treskingen og pass på å treske ved modning. Det er mange penger å miste hvis falltallet synker!
  • Du MÅ ha lagringsplass, da spelt kun tas i mot sent i sesongen. Og HUSK at spelten tar stor plass, en m3 spelt med skall veier bare ca 3-350 kg.
   

Midt-Telemark Landbrukskontor

Kontaktinformasjon

Landbrukets hus
Brennavegen 30
3810 Gvarv
Telefon
: 35 95 77 70

Faks
: 35 95 77 79
Org.nr.
: 987 678 097
Kommunenr.
: 0822
Åpningstid
: 08.00 - 15.00

Snarveier

  • Utskriftsvennlig versjon SkilleTegn
  • Søk SkilleTegn
  • Tips en venn SkilleTegn
  • Legg til favoritter

Dagens bilete

Fotograf: Helge Høvik
DSCN9853
Helge Høvik
Levert av ACOS AS
Avdelingsleiar Tora S. Aarnes      Rådgjevar jordbruk Dag Gjermund Roheim
Login for redigering Login for redigering